Isbiten

Det er elleve timer og en mellomlanding til vi ankommer Koh Samui. Kapteinen er akkurat ferdig med å opplyse om at vi har nådd marsjhøyden på uhyggelig mange fot, og at været over skyene later til å være av den gode sorten, slik at vi burde ha en problemfri og behagelig reise foran oss.
– Jeg kjeder meg, konstaterer hun fra sin plass ved vinduet. Vi trakk lodd om plassen som hun nå utnytter til det fulle. Med bena utstrakt over lårene mine og både min og hennes egen pute i ryggen har hun det slettes ikke ille hvis en tar i betraktning at vi sitter nesten bakerst på økonomiklasse i et trangt og overfylt charterfly.
– Du koser deg, ja, spør jeg sarkastisk.
– Ja, nå er det ikke så ille. Hadde du hatt noe underholdning å komme med i tillegg – og kanskje klart å få tak i et glass vann til meg, så hadde jeg hatt det nesten perfekt, smiler hun triumferende.
– Dream on! Du fornekter deg ikke deg ikke i hvert fall, gjør du? Kanskje jeg kan fikse et glass vann til deg – det burde ikke være umulig – men underholdning synes jeg det er du som bør bidra med, sier jeg og glor så olmt som jeg bare klarer på henne.
– Ok, sier hun og smiler mot meg, vel vitende om at jeg er veldig svak for det søte og særegne smilet hennes. ”Men hvordan skal jeg underholde deg da?”
– Nei, det får du finne ut, din luring
– Vet du forresten hvor pleddet mitt er? Det begynner å bli kaldt.
Vi tuller oss inn i de tynne, røde teppene vi har fått utdelt. Jeg prøver å stjele litt varme fra de nakne bena hennes, men får beskjed om å holde de kalde hendene mine unna.
– Er det bedre nå, spør jeg og ser på henne.
– Ja, nå begynner det å komme seg. Jeg har forresten en idé om hva vi kan finne på. Vil du høre?
– Ja, kom igjen, sier jeg og fatter plutselig interesse. ”Jeg er lutter øre.”
– Det er litt frekt, altså. Sikker på at du vil høre, spør hun meg lekent igjen.
– Ja, nå vil jeg i hvert fall høre, sier jeg.
– Helt sikker?
– Bombe-.
Hun gjemmer seg nesten helt under pleddet sitt og begynner å forklare.
– Jeg hører ikke hva du sier, sier jeg til henne.
Jeg drar i pleddet hennes slik at munnen hennes kommer til synet igjen.
– Vel, det er ikke mye til lek egentlig.
– Ikke, spør jeg overrasket.
– Nei.
– Men hva går den ut på da?
– Vel, begynner hun igjen. ”Du husker hvordan vi valgte tre kjendiser vi kunne tenkt oss og fått lov av den av hverandre til å ha sex med, sant?” Hun passer på å dempe stemmen akkurat i det hun uttaler s-ordet slik at de i setene framfor oss ikke skal få nyss i hva vi snakker om.
– Ja?
– Eller som vi ikke hadde takket nei til hvis sjansen bød seg, er vel kanskje riktigere å si.
– Ja, gjentar jeg. ”Hvordan kan jeg glemme det? Du liker jo Michael Douglas, viser det seg. Jeg kommer aldri mer til å se Basic Instinct med deg, vet du.”
– Å, du er så dum. Hold nå kjeft og la meg forklare.
– Ok.
– Bra, sier hun og retter på håret. ”Nå skal du høre; I stedet for kjendiser, la oss begge velge tre personer på dette flyet som vi kanskje kunne tenkt å ha oss med. See?”
– I see. En genial idé, om jeg så får si det.
– Ja, ikke sant, sier hun og smiler så bredt hun klarer. ”Du begynner!”
– Tenkte jeg det ikke.
Jeg ser meg rundt i kabinen. Det var jo riktignok ett par flotte damer jeg så ved innsjekking, men da tenkte ikke jeg akkurat i de baner som jeg nå er nødt til å tenke.
– Finner du ingen, erter hun meg.
– Jo da, gi meg ett par minutter bare.
Jeg snur meg mot henne. ”Har du kanskje allerede funnet en, du?”
– Kanskje.
– Så fortell da, sier jeg litt oppgitt.
– Nei, du først.
Blikket mitt fester seg ved en blondine fem-seks rader foran oss på motsatt side av flyet. Hun sitter ved siden av en lang og skranglete mørkhåret jente. Det sies at alle pene damer har en stygg venninne. Ikke vet jeg, men akkurat disse to later til å støtte opp om akkurat den hypotesen.
– Ser du hun, spør jeg og peker så diskré som jeg klarer.
– Nei. Hun breie ved vinduet der?
Hun himler med øynene.
– Hva?
Jeg prøver å se hvor hun ser. ”Nei, se nå hvor jeg peker da,” sier jeg med dempet stemme. Hun strekker hals, men blir avbrutt av en flyvertinne som kommer med vognen sin.
– Noe å drikke, spør hun som flyvertinner pleier å spørre.
– Oi, ja, det hadde vi nesten glemt, sier jeg. ”Et glass vann til frøkenen ved siden av meg, takk.”
– Isbiter?
– Ja, takk, sier hun.
– Hva vil du ha å drikke da? Flyvertinnen ser ned på meg fra hvor hun står.
– Jeg trenger ikke noe, jeg, sier jeg og gjør en særegen benektende gest med hånden før flyvertinnen snur seg for å betjene de i setene over midtgangen. ”Hvor var vi?,” sier jeg når jeg omsider snur meg tilbake henne.
– Du fortalte meg hvor lyst du hadde lyst på det juletreet der.
Hun peker hvor hun tror jeg pekte tidligere.
– Er jo ikke hun da, sier jeg med hevet stemme og slår litt oppgitt ut med hendene. ”Blondinen like foran.”
– Aha. Makes more sense, tenker hun høyt. Hun møter blikket mitt og ler når hun ser at jeg himler med øynene akkurat slik hun gjorde for bare litt siden. ”Hvem er det da? Tror ikke jeg så henne før vi gikk om bord.”
– Ikke? Vel, jeg gjorde.
Jeg smiler og passer på å brette ut et passe fårete glis. Hun har lett for å bli sjalu, og jeg klarer sjelden å motstå fristelsen til å erte henne. Det er i det hele tatt ganske overraskende at det er hun, og ikke meg kanskje, som har funnet på denne leken. Nåvel, jenta har jo et visst overraskelsesmoment i seg – det har jo jeg fått erfare før.
– Tørk av deg gliset og beskriv henne for meg i stedet da!
Hun kniper meg i overarmen.
– Rolig!
Jeg ser henne inn i øynene. Hun smiler tilbake. Selvsikkert. Hun vet akkurat hvor hun har meg. Og jeg er i grunn ganske komfortabel med det. Vi er det perfekte par, har en del sagt. Dog et ganske utradisjonelt ett, kan jeg tilføye. Folk skulle bare visst. ”Du får ikke vite noe hvis du skal være voldelig,” fortsetter jeg.
– Yeah, yeah.
– Anyway, det jeg skulle si før du overfalt meg, var…
Jeg rensker stemmen. ”..var at hun er ca 1.75. Har lyst hår, som du sikkert ser. Tja, blå øyne, tror jeg. Hun hadde på seg et kort skjørt; likt det du har på deg…”
– Åja, jenta med Louis Vitton-vesken, bryter hun inn.
– Louis hva-for-noe? I hvert fall, hun latet til å ha fine ben og en ganske spretten rumpe.
– Det virker som om du har studert henne ganske godt, sier hun litt snurt.
– Neida, svarer jeg raskt. ”Var du som spurte. Alt jeg sier er at hun hadde fine ben.”
– Og fin rumpe!
– Rumpen tror jeg er fin, ja. Det kan jeg jo egentlig ikke vite.
Hun er uimotståelig når hun er sjalu. Det finnes knapt en setning hun ikke kan plukke fra hverandre, og bruke mot meg på én eller annen måte. Hun skulle vært jurist, bruker jeg å si. Men den gang ei.
– Og hva ser du for deg at dere ville funnet på da?
– Hehe. Nei, det vet jeg ikke.
Jeg prøver å snakke meg bort fra emnet. Hun har ikke godt av å bli mer sjalu nå.
– Ikke ro nå da. Fortell! Tror du hun er flink til å suge? Som meg?
Hun er alvorlig i ansiktet, skjønt øynene hennes smiler. Hun bøyer seg en tanke fremover i setet, og jeg kjenner en hånd i skrittet.
– Heller tvilsomt, svarer jeg raskt. Jeg bøyer meg mot henne og finner leppene hennes. ”Det tror jeg er nesten umulig.”
– Mmm, kommer det fra henne, tydelig fornøyd med svaret. ”Lyst til å finne ut?”
– Hva?
Jeg hører min egen nervøse latter. ”Hvordan skulle det gått til, liksom?”
– Vet ikke, jeg.
Hun smiler lurt til meg fra bak teppet hvor hun sitter. ”Det er opp til deg, det. Jeg sier bare at hadde det kommet til det her på flyet, så skulle ikke jeg sagt noe på det, jeg.” Jeg forblir taus. Vet ikke helt hva jeg skal si, kysser henne igjen på munnen.
– Du er sprø, hvisker jeg til slutt. ”Jeg trodde jeg var sprø, men akkurat nå går du meg en høy gang.” Øynene hennes glitrer fremdeles. De har alltid fortalt meg mer enn hun aner og vil at jeg skal vite. ”Så du tror ikke at jeg ville klart å….ja, du vet…forføre henne, eller?” Smilerynkene hennes kommer til syne.
– Det sa jeg ikke.
– Men det var det du mente!
Hun rister på hodet. ”Vi får se på det da, sier jeg bastant, men tenker i mitt stille sinn at hun sannsynligvis har rett.
– Vi får vel det, ja, sier hun.
– Men først er det din tur. Hvem er det du har i tankene?
Hun tømmer vannglasset. Isbitene klirrer mot plastikken i det hun setter det fra seg på bordet framfor henne.
– Ser du han i den hvite linskjorten der framme?
Hun peker ikke, men prøver å vise hvem hun mener med blikket.
– Hvor da, spør jeg.
– Samme rad som oss. Fem rader foran der flyvertinnen er nå.
Jeg teller.
– Men han er jo gammel, jo!
– Er han vel ikke!
– Han har jo grått hår, jo.
– Gråe striper, retter hun.
– Er det sexy, vil jeg vite.
– På noen menn, så. Grått hår kan også være flott på noen.
– Som på Michael Douglas, spør jeg og skuer bort på henne.
– For eksempel, ja.
Hun smiler bredt tilbake til meg. Hun tenker nok det samme som meg. Jeg kan til dags dato ikke skjønne hva hun ser i Michael Douglas. Det var litt av en diskusjon vi hadde oss når hun nevnte han som sin kjendis nummer én hun kunne tenkt seg å hoppe i høyet med.
– Synd for deg, sier jeg og nikker i retning av hennes utkårede. Kvinnen ved siden av er i ferd med å rette på håret hans, og tar tilsynelatende for alvorlig på oppgaven til at det bare kan være en tilfeldig medpassasjer det er snakk om. ”Hun er nok konen hun ved siden av.” Hadde jeg kunnet gni meg i hendene nå uten å risikere enda et klyp i overarmen, hadde jeg gjort det.
– Det er det, ja, konstaterer hun.
– Synd for deg, gjentar jeg.
– Hvorfor det?
– Fordi…
Jeg tenker meg om. Nå antok jeg selvfølgelig at hun skulle få samme utfordringen som meg. Kanskje var det ikke noen automatikk i det der, sier jeg til meg selv.
– Gjør det det umulig for meg, mener du?
– En god del vanskeligere, sår jeg fast med et triumferende smil.
– Ikke nødvendigvis, kommer det fort fra henne. Så rast at jeg nesten blir litt overrasket.
– Å, spør jeg.
– Mmm.
Jeg kikker bort på henne.
– Hva vet du som ikke jeg vet?
Hun smiler bredere enn noen gang nå.
– Kanskje at har en elskerinne på si hjemme i Norge?
Jeg snur meg helt mot henne. Hun løfter bena, som hun hittil har hatt liggende i fanget mitt, og legger dem på nytt ned; denne gangen mellom bena mine. Jeg merker at hun med tåspissen berører kuken min utenpå buksen. Det går ikke helt ubemerket hen hos henne heller. ”Nei men, heisann,” sier hun og ler litt frekt. Jeg kikker og ser den nakne foten hennes stikke ut fra det røde teppet som vi, i hvert fall frem til nå, hadde hatt over oss.
– Hæ, er alt jeg får fram. Nå er det hennes tur til å smile triumferende. Smilehullene hennes er på sitt tydeligste nå. ”Hvordan i alle dager kan du vite det, liksom,” spør jeg nesten hånlig.
– Fordi jeg overhørte at han snakket med henne på mobilen like før vi gikk om bord i flyet, sier hun – nesten så høyt at de foran eller bak oss skulle kunne oppfatte hva vi snakker om. Hun ler litt av meg. Jeg ser muligens ut som om jeg har falt ned fra månen. ”Han stod utenfor toalettet like før avgang og snakket med henne.”
– Jahaja.
Jeg tenker. Det er ingen tvil om at jeg gikk frempå denne gangen. Hun beveger tærne i skrittet mitt, nyter antageligvis følelsen av å ha vunnet vår lille duell, hvis vi kan kalle det det, og kanskje også reaksjonen som hun har klart å framprovosere på meg.
– Hva tenker du på, pus, spør hun.
– Ingenting, svarer jeg. ” Hva ser du for deg at du og han kunne funnet på her ombord i flyet da, sier jeg og slenger tilbake samme spørsmålet som hun stilte meg. Hun klukkler og lukker øynene. En innskytelse får meg til å lure en hånd innunder pleddet hennes og inn mellom bena hennes. Det korte skjørtet hun har på seg gjør det mulig for fingrene mine å spasere helt opp til trusekanten. Varmen fra underlivet hennes bølger mot hånden min, og den myke huden på innsiden av lårene hennes sender ilinger nedover ryggen min. Utenpå silketrusen hennes kjenner jeg konturene av klitten hennes.
– Har du tenkt å svare, spør jeg utålmodig.
– Kom litt nærmere da, så skal jeg hviske det til deg.
Hun vinker meg diskré nærmere med pekefingeren, og jeg bøyer meg i retning av henne. Foten hennes press hardere mot skrittet mitt og reaksjonen min uteblir ikke.
– Fortell meg, sier jeg så stille jeg kan. Jeg kjenner den varme pusten hennes mot øret mitt.
– Han kommer til å bli med meg inn på toalettet, hvisker hun inn i øret mitt.
– Hvordan kan du vite det?
Hun fniser.
– Fordi, vel. Akkurat det er det minste problemet.
Saftene hennes er i ferd med å trenge gjennom det tynne stoffet i trusen.
– Du er våt, forteller jeg henne.
– Mmm. Jeg vet. Når vi begge har kommet inn på toalettet kommer jeg til å la ha få kjenne. Og så kommer jeg til ri den harde pikken hans så godt jeg klarer.
Pulsen min banker som besatt og jeg svelger tungt.
– Og så da, stotrer jeg spørrende.
– Og så vil jeg gå ut og forlate han der, og aldri se han igjen i mitt liv.
Hun puster tungt i øret mitt. ”Ville du likt det?”
Jeg svarer ikke. Tanker og inntrykk farer vilt rundt omkring i hodet mitt. Jeg presser hardere mot trusen hennes, og kjenner hvordan den gir litt etter over åpningen hennes. ”Det er bare synd at du ikke vil kunne se meg gli opp og ned på den herlige kuken hans, for det hadde du vel likt, hadde du ikke? Akkurat som du liker å se på når jeg puler meg selv med dongen du kjøpte til meg?”
– Ja, får jeg fram, skjønt jeg er ikke sikker. Ikke i det hele tatt.
Det blir stille. Alt jeg hører er pusten hennes.
– Hvem av oss skal prøve først?
– Hva mener du?
– Du og ’Louis Vitton’ der borte, eller meg og…?
– Du, svarer jeg og lar henne ikke fullføre spørsmålet.
Jeg har presset en finger så langt inn i henne som den kan fra sin posisjon utenpå trusen.
– Ok, hvisker hun tilbake. Jeg får nesten inntrykk av at hun ønsker å gå først. ”Han kommer til å gå på toalettet snart. Bare vent. Han prøvde i sted, men da kom han så raskt tilbake at det må ha vært fult.”
– Har du fulgt med, spør jeg forbauset.
– Ja, kommer det hest tilbake.
Vi har snakket med så hviskende stemmer at hun har blitt hes. ”Han kommer til å prøve igjen før flyvertinnen har nådd frem til hans rad.”
Jeg kikker opp. Det er bare snakk om en rad eller to. Herregud, tenker jeg, jeg tror ikke jeg har vært mer opphisset noen gang. Det har jeg riktignok inntrykk av at jeg tenker ofte, men det er noe spesielt nå. Jeg er nesten kvalm. Spenningen sitter dypt inni meg et sted.
– Flytter du bena, spør hun plutselig. Jeg kikker opp igjen og legger merke til at han har reist på seg. Jeg følger henne med blikket; ser hvordan hun tar seg forbi midtsetene, de fire-fem setene som alltid er plassert i midten av kabinen i Airbuser av denne typen, og hvordan hun haster nedover midtgangen på motsatt side av flyet omtrent parallelt med mannen i linskjorten. Folk som har sett henne reise seg og tror at hun skal på toalettet lurer vel kanskje på hvorfor hun ikke går bakover til toalettene der, siden de er mye nærmere oss. Men ikke jeg. Jeg vet hva hun har i gjære.
Hun forsvinner bak hjørnet der fremme et sted, og klumpen i magen som har vokst i takt med utfoldelsen av fantasien hennes så langt, vokser seg enda større. Dette er bare sprøtt, tar jeg meg selv i å tenke flere ganger. Jeg kjenner ikke meg selv helt igjen oppi alt dette. Kuken min har strakt seg så lang den er, og jeg kan kjenne blodet pulsere i årene på den. Varmen den avgir der den ligger tett inntil det venstre låret mitt under boxer-shortsen får meg til å vri urolig på meg i setet mitt. For å være på den sikre siden dekker jeg meg til med ett av de røde pleddene.
Det kan ikke ha gått mer enn fire-fem minutter, skjønt følelsen av å ha gått gjennom et tidshull og ikke helt klart å komme helskinnet ut på andre siden er overveldende. Tusen tanker surrer rundt i hodet mitt, noen litt flittigere enn andre. Aller flittigst er bildet av henne og denne fremmede på toalettet, hvordan hendene hans antageligvis saumfarer henne, hvordan han tøyer strikken i trusen hennes når han lar ett par fingre prøvende trenge inn i henne, hvordan hun har latt toppen falle ned rundt livet slik at han ta brystvortene hennes i munnen hvis han vil, hvordan hun runker den stadig voksende pikken hans, og, ikke minst, uttrykket i ansiktet hennes når hun for første gang trer seg nedover den fullvoksne pålen av en kuk hun sikkert har klart å vekke til livet.
Jeg blir oppmerksom på at jeg er tørst, og strekker meg etter vannglasset som står på bordet framfor setet hennes. Det er imidlertid tomt. Tiden har ennå ikke rukket å smelte de mange isbitene som klirrer i bunnen på plastikkruset. Jeg vurderer et lite øyeblikk å reise på meg og ta meg bort til toalettene hvor hun og mannen i linkskjorten nok holder på nå.
”10 hours and 15 minutes to destination” står det på tv-skjermen som henger i taket. Han har vært borte fra setet sitt i ti-femten minutter i det jeg ser han runde hjørnet av skilleveggen. Jeg er for opptatt i tankene til å bite meg merke i hvordan han ser ut. Bare noen få detaljer blir fanget opp av netthinnene; Han er høy, slank, antageligvis opprinnelig mørkhåret siden det fremdeles er vel så mange mørke hårstrå å skimte som grå. Den hvite linskjorten han har på seg henger utenpå en khaki-farget bomullsbukse. Det er mulig jeg tuller godt nå, men jeg kan sverge på at han ligner på Michael Douglas der han spaserer tilbake til setet sitt. Jeg bør vel i grunn vite bedre enn å stole på dømmekraften min i stunder som dette.
Jeg får øye på henne ett par minutter etterpå. Hun tar samme veien tilbake; opp midtgangen på motsatt side i kabinen av hvor setene våre er, og over setene i midten. Duften av henne når neseborene mine i det hun klyver over meg og dumper ned i setet ved siden av. Hun plukker opp det røde pleddet, som har falt ned på gulvet, og dekker seg til igjen slik hun satt før hun gikk. Jeg ser på henne, men hun møter ikke blikket mitt. Stillheten råder oss to imellom, og jeg vet ikke helt hva jeg skal tro.
– Du ble lenge vekke, sier jeg til slutt.
– Synes du?
– Ja.
Jeg tar tak i bena hennes og løfter dem opp i fanget igjen. Hun justerer putene i ryggen, og blir liggende omtrent slik som hun lå. Klumpen i magen er ikke i ferd med å løsne slik jeg trodde den ville gjøre når hun kom tilbake, men øker i stedet i omfang. Øynene hennes har begynt å granske meg, men hun sier fremdeles ikke noe særlig. Jeg kan ikke dy meg lenger og smyger en hånd under pleddet. Den klatrer hurtig oppetter innsiden av lårene hennes.
– Hva gjør du, spør hun.
– Mmm, er alt jeg klarer å svare.
Hun sprer bena og gir meg sjansen til å føre hånden så langt opp som den kan komme. Jeg forventer å støte på den myke, og antageligvis ganske så våte, trusen hennes, men kjenner det velkjente silkebløte kjønnet hennes mot fingertuppene i stedet.
– Hvor har du gjort av trusen, utbryter jeg.
– Jeg gav den til han.
– Du gjorde hva, sier du?
– Jeg gav den til han.
Blikkene våre møtes for hva som må være første gang siden hun kom tilbake.
– Gav du trusen til han, spør jeg opp igjen.
– Ja, bekrefter hun.
– Tok han i mot den, altså?
Hun nikker nesten litt blygt.
– Han har den i lommen.
En av fingrene mine glir inn i henne. Hun er ennå våtere nå. Jeg vet ikke helt hva jeg forventer ved å gjøre dette; kanskje å merke på en eller annen måte at han har vært langt der inne i henne, kanskje å kjenne tykk, fremmed sperma mot fingrene.
Igjen finner hun den harde kuken min med den ene foten sin. ”Jøss, det later til å haste med hun Louis Vitton-dama der borte. Best du får ut fingeren.” Men jeg overhører henne. Jeg er nærmest desperat etter å høre mer.
– Skal du ikke fortelle meg mer, liksom, spør jeg.
– Hva vil du vite da?
– Vel, pulte han deg?
– Hysj, demp deg, sier hun og ser litt skarpt på meg. ”Men, ja, jeg pulte han,” hvisker hun tilbake til slutt..
– Jaha? Hvordan da?
Jeg svelger tungt for sikkert n’te gang.
– Slik jeg sa jeg skulle.
– Kom du, spør jeg. Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å stille det spørsmålet.
– Nei.
– Ikke?
Det brer seg en uforklarlig triumffølelse i mellomgulvet.
– Men det var deilig likevel.
Jeg lar enda en finger finne veien inn i henne. Hun klemmer om de med musklene i underlivet.
– Hva med han da?
– Han kom.
Hun lukker øynene og ligger antageligvis bare og kjenner på følelsen av fingrene mine som glir inn og ut av henne mens hun venter på mitt neste spørsmål. ”Men ikke inni meg,” føyer hun til.
Jeg kan føle han nå, hvordan pikken hans må ha trengt dypt inn i henne. Og jeg kan føle hvordan hun har nytt det, hvordan den sultne fitta hennes har smurt staken hans med varme, klebrige safter. At hun fremdeles er så våt som hun er, tar jeg som et tegn på at hun ennå ikke har fått utløp for kåtskapen som må ha bygget seg opp i henne.
– Hvordan var kuken hans?
Hun drøyer med å svare og i øyenkroken får jeg øye på glasset med isbitene i. En innskytelse får meg til å fiske opp en av dem med fingrene og føre den under teppet. Jeg lar de to fingrene som hittil har vært inni henne gli ut, og erstatter dem med to fingre på den andre hånden – og isbiten. Munnen hennes åpner seg når hun kjenner isbiten jeg har tatt med meg inni henne, men hun forblir stille. Hun vet hun ikke kan gi fra seg mange lydene slik vi sitter nå.
– Stor, hvisker hun omsider og knapt hørbart for meg. ”Omtrent som din.”
Jeg rører på fingrene. Kjenner hvordan den lille isbiten smelter hurtig inni henne. ”Ikke fullt så tykk, men lang og god.” Tommelen min finner klitten hennes og roterer lett over den. ”Akkurat som jeg liker,” fortsetter hun.
– Akkurat som du liker?
– Ja, gjentar hun og smiler.
– Du er en liten tøyte, er du ikke?
Det slår meg at jeg aldri før har kalt henne tøyte.
– Ja, jeg er en tøyte, medgir hun.
Smilehullene hennes kommer til syne, og det gjør tungen hennes også så vidt. ”Og det tror jeg at du liker.”
Hun har rett. Jeg elsker når hun gjør ting som jenter flest ikke vil gjøre. Klump og litt uggen følelse i mellomgulvet til tross, jeg har sjelden sett henne så sexy og forførerisk som nå. Hadde jeg hatt sjansen nå, tenker jeg, så hadde jeg tatt henne med meg bak på et av toalettene bakerst i flyet og råpult henne. Kåtskapen i meg har fått pungen til å knyte seg, og jeg kjenner et sterkt behov for en hurtig utløsning. Jeg vil straffe henne, tror jeg – få henne til å huske hvem hun hører sammen med ved å knulle henne slik bare jeg kan – og pumpe henne full av all sæden som har bygget seg opp i meg, slik den fremmede ikke fikk sjansen til.
– Kom, sier jeg bare før jeg reiser meg fra setet. Det har slått meg at det ikke er noe som stopper meg i å følge mine lyster og være like frekk som hun og den fremmede. I øyenkroken legger jeg merket til at hun er i ferd med å reise seg hun også.
– Hva er det du har i tankene, pus?
De fleste andre passasjerene er opptatt, enten med å nyte drinkene sine eller å vente på å blir servert. Det er ingen rundt oss, ikke en gang noen fra kabinpersonalet, som alle nok er på farten et eller annet sted i kabinen. Den første døren vi prøver er imidlertid låst, men den andre glir lett åpen, og vi faller nærmest inn. ”Hva tenker du å gjøre med meg nå,” spør hun igjen.
– Nå er det min tur, sier jeg.
Jeg skyver henne ned på klosettet. Som så mange ganger før, tenker vi også nå i samme baner. Hun løsner beltet mitt, og lar buksen falle til gulvet. Et begeistret lite hyl kommer fra henne i det hun drar boxer-shortsen min nok ned til at kuken min spretter. Den strekker seg grådig mot henne der hun sitter framfor meg.
– Du smaker deilig, sier hun. Hun tar kuken min ut av munnen akkurat lenge nok til å si de tre ordene. Jeg lurer på om det er små dråper av sæd som har lekket ut meg hun smaker. Med den ene hånden sin har hun begynt å massere ballene mine. Jeg kan ikke annet enn å gispe. Så godt som hun kommer overens med stort sett hver eneste lille del av hele kroppen min, så burde hun vite at akkurat det der i en sådan stund som dette er nok til å sende meg til himmels.
– Fortsetter du slik, kommer jeg nå med en gang, sier jeg.
– Mmm, gurgler hun på kuken min.
– Og det vil vi vel ikke, vil vi vel?
– Nei.
Hun reiser på seg, og blir stående så tett opptil meg at kuken min ligger klemt mellom oss. ”Sett deg ned du da.” Vi bytter plass. Jeg blir sittende med kuken i hånden og se sultent opp mot henne. Jeg løfter litt på det korte skjørtet hennes, akkurat nok til å se kjønnsleppene hennes. ”Vil du ha,” spør hun.
– Ja.
– Hva vil du ha da?
Hun kikker på meg der jeg sitter og runker framfor henne i fortvilelse over at hun seigpiner meg. ”Fitte?” Hun bruker det ordet så å si aldri. Bare når hun virkelig vil erte meg bruker hun det, og da gjerne etterfulgt av at hun biter seg i underleppen og smiler frekt til meg.
– Mmm, svarer jeg. ”Jeg vil ha deg.”
Jeg tar tak rundt rumpen hennes og drar henne til meg. Hun løfter selv skjørtet opp slik at vi begge kan se når hun senker ned seg på den stive kuken min.
– Å, så hard du er, hvisker hun til meg.
Hun hviler armene sine på skuldrene mine mens underlivet hennes arbeider rytmisk mot mitt. Slik gnur hun klitten, noe hun alltid pleier å gjøre når hun vil komme raskt. Jeg prøver å jukke i mot, for i det minste å møte henne på halvveien, men jeg innser at på dette lille rommet er det hun som har kontrollen.
– Nå kommer jeg, peser jeg inn i halsgropen hennes og kjenner kuken min blir ennå større inni henne.
– Jeg også, hvisker hun tilbake, antageligvis ikke så stille som hun burde. ”Snart”.
Hun blir sittende å gynge oppå meg. Kuken min er fremdeles inni henne, og den er fremdeles like hard til tross for at jeg har tømt meg inni henne i en orgasme som ikke har mange sidestykkene. Kåte safter fra oss begge er i ferd med å renne ut av henne og ned på lårene mine, og bærer vitnesbyrd om akkurat det. Leppene mine finner hennes. De er kalde, som om alt blodet i kroppen hennes plutselig hadde forsvunnet fra dem. Kanskje ikke så langt unna sannheten, tenker jeg. Det er i hvert fall liten tvil om hvor i kroppene våre blodet pumper ivrigst akkurat nå.
– Du vet at det ikke hendte noe med han framfor oss, sant, hører jeg henne si.
– Det ante meg, svarer jeg, men når sant skal sies er det først nå jeg kjenner klumpen i mellomgulvet løse seg opp.

Skrevet av Gonzo

Klikk for å gi denne novellen en karakter
[Total: 0 gjennomsnitt: 0]

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *